Å lete og å finne 

Dette er en tekst som kom til meg i dag, mandag 1.juni 2026. gjennom automatskrift på mobil. Teksten er redigert i Copilot, med tanke på grammatikk. Løvetannen er også hentet fra Copilot. 

Jeg har ofte en følelse av å lete. Som om jeg har lett gjennom hele livet. Spesielt i 20‑årene. Jeg leter i ting, jeg leter etter de rette jobbene, rette oppgavene, hobbyer, min egen vei, i mitt psykiske og fysiske rot – og ikke minst: jeg leter i relasjoner.

Hva er det jeg egentlig leter etter?  

Ro. Fred. Harmoni. Kanskje et speil som viser meg at jeg er bra nok. Jeg tror jeg leter etter bekreftelse og kjærlighet, både i mennesker og i ting – bevisst og ubevisst.

Og hva finner jeg?  

Tomhet. Frustrasjon. Litt støv, faktisk. Og en følelse av ikke helt å bli forstått. «Nei, det var jo ikke dette jeg lette etter.»

Men når jeg slutter å lete – når jeg gir opp, setter meg i sofaen eller blant løvetann i min mini hage og bare er her og nå – da finner jeg det. 

Mitt indre barn.

En av de viktigste tingene vi kan finne i livet. Og en av de viktigste relasjonene vi kan bygge, pleie og øve på å ha tillit til.

Hva vil ditt indre barn i dag?  

Fortelle noe? Stoppe opp ? Sykle fort, plukke løvetann? 

Et fint verktøy for å styrke den stemmen til indre barn er å skrive spørsmålet i en notatbok. Formuler det som et spørsmål til «lille meg», hva vil du fortelle i dag, og la pennen bevege seg fritt over arket.

Hva vil ditt indre barn i dag ?